Resymé av uken 23. Til 28. Januar.

Søndag 22. hyggelig gjensyn med Charlotte. Vi ble enige om å starte forsiktig på mandag. Tok sikte på "To tunneler". Det gikk greit, jeg fulgte Charlotte til der hvor vi skulle ta av til Tamaimo tunnelen som ligger i ca. 450 moh. Da sa hun at hun synes vi burde gå helt opp til toppen av stien på ca. 700 moh. Jeg tenkte at jeg er her for å bygge opp kroppen, så jeg protesterte ikke. Deretter gikk det ikke så greit lenger. Charlotte rykket raskt ifra og jeg slet meg til topps. Jeg følte likevel at formen var betydelig bedre enn uken før. 

Etter en flatlandstur på kyststien til Alcala tirsdag, ble vi enige om å gjennomføre en av de større utfordringene i Tenofjellet; Los Gigantes - Punta Teno via Cumbre de Bolico, Baracan og Teno alto. 28 km. Først opp til ca 1250 moh. Ned til ca 800 moh., deretter opp til Baracan på 1000 moh. Så bærer det utfor. Vi nådde Punta Teno ved 1830 tiden etter 7,5 timers gange. 

Jeg har fått et betydelig løft i formen; Charlotte greide ikke å riste meg av seg selv i de bratteste kneikene!

Hviledag torsdag 26. Fikk lokalisert veien som fører til en meget spesiell tur langs en vannrenne som i lange strekninger går i en tunnel i en loddrett fjellside i nærheten av Guimar.

I dag 27. Januar gikk vi en tur jeg utforsket i fjor. Opp til Santiago del Teide, videre til det lille minnestedet for "Virgen de Lourdes." Deretter litt på lykke og fromme og litt sti. Til et band ovenfor Mascavegens høyeste punkt. Deretter vestover til "Casas de los Quermados." Her går en tildels heftig sti i fjellsiden som med få unntak er grei å følge. Fra Casa de osv... Turiststien tilbake til Los Gigantes. 22 km. Ca 6,5 timer. Vi var enige om at det kanskje var en for tøff tur så kort tid etter turen til Punta Teno. Vi er begge skikkelig slitne og møre i bena!

I morgen blir det definitivt hviledag!