Jeg besøkte Tenerife (om enn motvillig) første gang i 1976. Jeg ble frelst. Fra da av besøkte jeg Los Christianos og playa de las Americas nesten hvert år frem til 2002. Ved alle disse besøkene lette jeg etter lett tilgjengelige stier som kunne lede meg ut i den spennende naturen ovenfor bebyggelsen. Jeg hadde ingen stor suksess. Dette endret seg radikalt når jeg kom til Los Gigantes. Alene og med venner har jeg utforsket Los Gigantes og de nærliggende Tenofjellene hvert år siden. Til å begynne med tilbrakte jeg to uker hvert år på Los Gigantes. Siden 2010 har jeg tilbrakt to måneder pr. år der. De fleste av de trasseene jeg går er umerkede stier. Det er mange muligheter til å rote seg bort og stiene kan være svært krevende. Det er skjelden jeg møter andre turgåere, men trafikken er økende. Jeg har intet ønske om å bidra til at det blir mye ferdsel i området, men vil gjerne vise området til genuint naturinteresserte og miljøbevisste vandrere. Denne websiden beskriver turene jeg har valgt ut til publikum, fra korte og lettgåtte, til lange og krevende. De fleste av turene kan gjennomføres uten bruk av kjøretøyer med start og slutt i Los Gigantes sentrum.

INNLEDNING - GENERELL INFO

De opptil femhundre meter høye, og nesten vertikale Los Gigantes klippene utgjør Tenofjellenes sydvestlige begrensning, idet fjell møter Atlanterhav. Det nærmeste fastland i vest er Nordamerika et par tusen kilometer unna. Tenofjellenes østre grense utgjøres av den nordnordøstgående Tamaimodalen med hovedveien mellom nord og syd C820. I nord begrenses området av det relativt flate området med småbyene Buenavista del Norte, Los Silos og veien TF 142. Her er det nordatlanteren som rår, og det er omtrent ikke fastland mellom Tenerife og Nordishavet. Tenofjellområdet er ikke stort i utstrekning, en ujevn trekant på ca 25 x 15 x 30 km. Det det mangler i utstrekning tar det i fullt mon igjen i innhold! Det høyeste punktet er Cruz de Gala med sine 1354 moh. Derfra går en skarp rygg vestnordvestover og deler området i to og utgjør vannskillet. Og her kan en virkelig snakke om vannskille. De dominerende nordøstlige vindenes fuktige luft slipper fra seg regnet på nordsiden av øya som er langt mer frodig enn sydsiden. I nord er det nærmest jungel flere steder, mens det i syd er nærmest halv - ørken.

Fra ovennevnte rygg går det dype, ville barrancoer både sørvest - og nordøstover. Barranco er navnet på alt fra smale daler til de reneste canyons, Disse er dannet av rennende vann i et engang langt fuktigere klima. De vulkanske bergartene er myke, porøse og lett eroderbare. I dag har vi til disposisjon et utrolig vilt, spennende og utfordrende terreng som vil fascinere selv den mest erfarne turgåer.

LITT HISTORIKK

Kanariøyene var frem til Spanjolenes annektering i det femtende århundre, det siste tilholdsstedet for steinaldersamfunn i den vestlige verden. Det var ikke metall tilgjengelig og hele kulturen var basert på det naturen kunne fremskaffe og de teknikkene urbefolkningen hadde utviklet for å utnytte de tilgjengelige ressursene. På Tenerife ble urbefolkningen kalt Guancher, mens de på de andre øyene ble kalt etter øya de bodde på (Kanarier. Gomeros osv.) Etterhvert brukes "Guancher" om urbefolkningen på samtlige av de syv Kanariøyene. Det er indikasjoner på at Guanchene eksisterte 2500 til 3000 år før vår tid, men de antas å være eldre enn det. Beskrivelser fra lenge før vår tid omtaler Guanchene som et lykkelig og edelt folkeslag, med høy moral og respekt for mennesker. Stor respekt for kvinner var en viktig side av kulturen. Disse synes å være fullstendig likestilt med menn. De ofret gjerne livet for å beskytte sine territorier og demonstrerte utrolig mot i kampene mot de spanske conquistadorene. Disse la under seg kanariøyene i løpet av det femtende århundre. Tenerife var den siste av øyene som ble erobret. Under det første angrepet i 1493 klarte 300 Guancher å drepe 900 spanske soldater. Dette tiltross for at spanjolene hadde geværer mot Guanchenes steiner, klubber og spyd. I det neste slaget i 1494 greide spanjolene å få lokket Guanchene ut på en slette og der ble de et lett bytte for skytevåpnene. Samme år ble Tenerife lagt under den Spanske kronen. Det er masse tilgjengelig literatur om Guanchene og tiden etter den Spanske overtakelsen, så jeg skal ikke bruke mye mer plass til historie. Jeg synes likevel jeg vil nevne at det fortsatt anses som et mysterium hvordan urbefolkningen kom til Kanariøyene. Det er ikke funnet spor av havgående fartøyer, men det synes å være enighet om at de stammer fra samme folkegruppe som nordafrikanerne. Det er likhetstrekk mellom Libyisk språk og Guanchenes. Det spekuleres også i at det fantes et landområde i Atlanteren med en høyt utviklet kultur for 5000 år siden, Atlantis som sank i havet i en stor naturkatastrofe. Er Guanchene overlevende fra Atlantis?

Nok historie fra min side. Det som er viktig i denne turguiden  er at i de tusenvis av årene Guanchene har vært på Tenerife har de etterlatt seg et nettverk av stier som danner grunnlaget for mange spennende turer.Jeg har utforsket naturen i Tenofjellene og funnet rester etter meneskelig aktivitet i form av stier, terrasser og huler. Ofte har jeg undret meg over hva de hadde der å gjøre? Det har vært en glidende overgang fra steinalder til et moderne samfunn. Spanjolene proklamerte at de hadde utryddet "Villmennene," men flere historikere og etnologer motsier dette. Mange Guancher etablerte seg på vanskelig tilgjengelige steder i fjellene og fikk stort sett leve i fred. De pleiet omgang med andre Guanchestammer ved å ferdes på stier anlagt på de mest utrolige steder. Sakte men sikkert skjedde en integrering til den spanske kulturen. Fortsatt holdes deler av Guanchetradisjonene i hevd. Mange av dagens turistier følger trasseer som opprinnelig ble laget av Guanchene og gjennom tiden har blitt utbedret og gjort enklere å ferdes på for mennesker og pakkdyr. Utrolige murarbeider er gjort for å lette ferdselen.

GENERELT OM TURENE

Det er skrevet en rekke turguider for Tenerife på ulike språk, også på norsk. Denne hjemmesiden/guiden tar for seg det jeg anser som de mest spektakulære og krevende turene i Tenofjellene. De fleste av stiene er "Uoffisielle" dvs. at de er uten merking av turistmyndighetene. Flere av stiene står ikke på kartet og noen av dem er tidligere ubeskrevne. Flesteparten av turene starter i Los Gigantes enten med "Klippestien," eller "Camino Rejal" (Kongeveien). Klippestien er utrykkelig merket som "Midlertidig stengt," noe den har vært siden 2002. Camino Rejal går nordover og oppover Tamaimoalen. Kongeveien er  en offisiell og godt merket turistvei som har flere forgreninger inn i Tenofjellene. Hvor det er mulig og naturlig er turene rundturer uten behov for annen transport.

Del denne siden