Los Gigantes turer ~ Detaljert beskrivelse av våre turer

Detaljert beskrivelse av våre turer

INNHOLDSFORTEGNELSE

Turer.

- 1. Los Gigantes - Røret - retur.

- 2. To tunneler.

- 3. Camino rejal til Santiago del Teide. Nordre og øvre sti til Guama og retur.

- 4. Los Gigantes - Casas de los Qermados - Santiago del Teide - retur.

- 5. Los Gigantes - den hvite tunnelen - ned barranco de Natero - retur via vannrenna.

- 6. Fem lange og utallige korte tunneler.

- 7. Canal de Natero - playa Seco - retur.

- 8. Via Canal de Natero - ned. Mascatunnel - vannrenne til Masca/Mascabukt.

- 9. Los Gigantes - punta Teno via Santiago de Teide.

- 10. Til hullet fra sjøsiden.

- 11. Til Finca Guerge fra playa Seco - retur via barranco de Natero.

- 12. Los Gigantes - Teide via Arguayo.

- 13 Via nedre Mascatunnel og sti til Mascabukt (playa Masca).

- 14. 4 lange og utallige korte tunneler.

- 15. Klippestien, klippestitunnelen, 4 lange og utallige korte tunneler.

- 16. Los Gigantes - nedre vannrenne - retur.

- 17. Øvre vannrenne Los Gigantes.

- 18. Til "kubben", bestigning og retur.

- 19. Røret langs klippene til barranco Mancha de los Diaz - retur.

- 20. Bestigning av Risco Blanco fra den hvite vannrenna.

- 21. Øvre Mascasti.

TURENE.

Turene varierer i lengde fra 2 til 12 - 15 timer. Timeforbruket vil variere fra person til person, så de timetallene jeg setter opp er veldig omtrentlige. Antall km. vil gi en pekepinn, men stigningsforholdene, stiens beskaffenhet og evt. om den er svært "Luftig," har også stor betydning for tidsforbruket. Mange av stiene ligger slik at GPS´en ikke får gode signaler og da blir avstandsangivelsene unøyaktige. I de tilfellene oppgis at avstanden er antatt.

1.) Klippestien til Røret/retur. . Klippestien ble brukt av kanal - og tunnelarbeiderne så tidlig som på 1930 tallet. Dette var opprinnelig en Guanchesti, som har blitt noe utvidet og tilrettelagt i forbindelse med at arbeidere og kanskje fraktedyr (Esler?) skulle ferdes langs den. Ca. 3 km hver vei. 1,5 til 3 timer

Dette kan være en grei tur som introduksjon til Tenofjellene. Klippestien begynner ved nordenden av et lite platå ved den nordligste veien som går opp til den øverste bebyggelsen (calle Tabaiba). Her står det store skilt om at det er farlig å gå, at den er stengt og at en går på eget ansvar. Starten på stien er litt "ekkel", smal med løs stein og små marginer til den bratte skråningen ned mot vannet. Når de første ca. 50 m. er unnagjort er den enkel å gå med relativt små høydeforskjeller. Den store utfordringen består i at det endel steder er smalt og stupbratt, rundt 100 meter ned i fjæresteinene. Her gjelder regelen om at når du går, så konsentrer deg 100% om stien og hvor du setter bena. Dersom du vil se på utsikten, stopp, og vær sikker på at du står støtt! I det du skal gå igjen, fokuser på stien og bruk noen sekunder på å kjenne at du har kontroll og balanse. Det er ikke alltid helt åpenbart hvor stien går; studer terrenget både oppover og nedover dersom du er i tvil. Finner du ut at du har gått feil, gå til bake til du er sikker på at du er på stien, og prøv igjen. Ca. 2 km. fra starten må en klatre ca. 10 m ned før det fortsetter omtrent horisontalt. I den senere tid er traseen merket med noen grønne malingsflekker og piler (pilene peker bare èn vei - mot Los Gigantes. Dette tyder på at de fleste kjører til Tamaimo og går turen ned til Los Gigantes). Kort tid etter denne lille klatreturen kommer en til en ganske spektakulær hylle med flott utsikt. Stien er grei å følge videre og bryter snart av østover i en liten barranco. I bunnen av barrancoen 60 - 70 meter nedenfor, vil en se ned på en stor firkantet, brunmalt flate. Dette er lokk over en 35 m dyp sjakt som vel var ment å være cisterne for regnvann. På et punkt må en kikke etter at stien bryter av ned til venstre før den fortsetter noenlunde flatt inn til et hjørne hvor den bryter av nordover igjen. Her går stien svakt oppover, så bratt opp til høyre, og fortsetter nordover før den svinger av ned til et nytt hjørne med gulbrun stein. Rundt hjørnet går det ganske bratt østover og oppover inn i et skar. Snart flater stien ut og en ser ned i et gammelt elveleie. Her kan det enkelte ganger være en liten vannpytt. Det er også en varde der stien fortsetter. Her skal en klatre 2 - 3 m ned, krysse elveleiet og følge sti bratt opp og nordover. På toppen av kneika synes rett frem en oppmurt sti utover og oppover i sydlig retning. Denne kommer snart til en kort portal slått gjennom en loddrett skive av hard gangbergart. Stien fortsetter oppover og svinger utover mot klippefronten igjen og blir mer og mer luftig. Snart påtreffes et rustent stålrør av ca. 25 cm diameter som kommer ned fra høyre. Her er det all grunn til å gå forsiktig og velge om en skal gå på inn - eller utsiden av røret. Røret går gjennom en kort tunnel hvor en må krype på knærne på rørfundamentet. Så går røret åpent et stykke. Nedenfor og parallelt med stålrøret går et gammelt asbestbetong rør. Dette ser ut til å være godt festet men det er bare luft under, ca. 150 m rett i sjøen! Det kan være fristende å trå på det, men jeg anbefaler det ikke, det er gammelt og sprøtt! Etter to, tre meter går røret på ny inn i en tunnel som er stengt med luke og låst med hengelås (en del personer med ønske om en ekstra spennende tur har brutt opp låsen eller ødelagt luken. Den blir vanligvis satt i stand av turistmyndighetene). På tide å snu og gå samme vei tilbake. Husk å gå opp der hvor du måtte klatre omtrent 10 m. ned! Mange mennesker har svingt ut mot klippeveggen i den tro at stien går der. Derfor er det også slitt en trasse der. Enkelte vil ikke snu og gå tilbake, og setter seg fast. Nå har de fleste mobiltelefon og ved å ringe 112 får de kontakt med politiet som sender redningshelikopter. Jeg har overvært 6 slike redningsaksjoner under mine opphold i Los Gigantes.

2.) To tunneler. Rundtur på ca. 12 km. 2 til 5 timer.

Ved tennisbanen ligger buss stasjonen i Los Gigantes like vest for denne ligger det røde leilighets komplekset "Harbour club". Her kommer hovedveien inn i Los Gigantes ned nordfra. Følg denne ca. 100 m. til første vei til høyre "Rue de Flamboyant". Denne følges til enden hvor sikksakk gangvei med trapper går opp til et kryss på hovedveien. Følg hovedveien oppover på venstre side. Siste huset er et malingsutsalg. 50 m. forbi dette tar en uoffisiell sti opp til veien ovenfor. Følg veien videre oppover forbi utsiktsplattform, restaurant og gammel fiskebåt (her er det ofte yrende liv med leiebiler, turistbusser og forstyrrede turister midt oppi lokaltrafikken - den farligste delen av turen?) Etter ca. 200 m., like før et større veikryss, tar en bratt vei opp til venstre (nordover). Her står et informasjonsskilt om «Camino Rejal» og skilt med avstandsangivelser, bla. til byene Tamaimo og Santiago de Teide. Dette er den andre viktige innfartsåren til Teno området (også med forgreninger i motsatt retning, b.la. til Teide). Stien er merket med 10 cm. lange og 2 cm. Brede, gule og hvite streker. Følg traséen gjennom bananplantasjen opp til cisterner. Til venstre (nordover) ses begynnelsen på "Camino Rejal," Kongeveien, i form av en trapp. Her står også skilt som angir avstander. Du befinner deg nå på ca. 300 moh. Følg Kongeveien bratt oppover, forbi rør som krysser stien på ca. 400 moh. Heretter er det ganske flatt et par hundre meter før det begynner å stige igjen. Snart kommer en til en bratt kneik som er steinsatt. På toppen av denne kneika vil en få det første glimtet av den øvre tunnelen som ligger mellom to bygningsruiner til venstre (vest) for stien. Det fortsetter flatt 2 - 300 m. før det stiger igjen, så kommer en til en liten veistump som tar av bort til tunnelen. Høyden her er ca. 460 moh. Tunnelen er vel 1 km. lang, enkel å gå (umulig å gå seg bort!) og er tilbakelagt på ca.15 min. I nordenden av tunnelen er det flott utsikt mot fjellet "Risco Blanco" og bco. "Mancha de los Diaz".

Rett utenfor tunnelen er et lite platå. Stien sees nedenfor til venstre (vestover). Det er ikke opplagt hvor stien går alle steder, og det kreves litt småklatring her og der. Vannrennen nedenfor, og de gamle bygningene er det en skal ta sikte på. Etter noen minutter kommer en inn på tydelig og forseggjort sti som slynger seg ned mot dalbunnen. Denne går først på venstre (syd) side av bco.’ en for så å krysse det tørre elveleiet nedenfor bygningene. Her er det litt forvirrende med mange små varder. Se etter oppmurt sti på høyre side (nordsiden)av barrancoen. Stien er grei å følge til den svinger ned til venstre mot elveleiet igjen, krysser denne og fortsetter nedover på venstre side (sydsiden). Gå ned til stien krysser en vannrenne. Følg god sti til venstre (sydøstover) langs vannrenna til du kommer til nedre tunnel. Denne tunnelen er også grei å gå, ca. 700 m. lang og tilbakelagt på rundt 10 min. I vannrenna på venstre side renner vannet liflig. Ved sydenden av tunnelen er det en mektig utsikt over barrancoen, havet og bebyggelsen i Los Gigantes. Fra tunnelen er det en ganske krevende sti ned til klippestien. Det er mye løs stein og grus så det er viktig å ta det med ro og forsøke å trå på de største steinene og fast fjell. Etter 5 til 10 min. er en nede på klippestien som følges tilbake til Los Gigantes. Det kan være lurt å gå motsatt vei dersom en er i tvil om turdeltakerne mestrer klippestien!

3.) Camino rejal til kryss syd for Santiago del Teide. Nordre sti og øvre sti I bcarranco Mancha de los Dias til Guama og retur. Ca. 19 km. 4 - 6 timer.

Gå camino Rejale til stort stikryss ca 1 km syd for Santiago del Teide, rett vest for landsbyen Molledo. Et skilt viser til Casas de los Quermados og Risco Blanco. Gå vestover ca. 100 m. og ta av stor sti til venstre (vestsydvestover). Denne stien svinger mer og mer sydover, passerer en gammel gård og masse agave kaktuser. Kommer snart opp på en egg med flott utsikt ut bco. Mancha de los Dias, Risco Blanco, havet og La Gomera. Følg stor sti videre rett sydover til skilt som viser til stien ned til camino Rejal. Følg eggen videre utover, og snart vil stien ned i bco. Mancha de los Dias bli synlig. Dette er en stor og forseggjort sti. Etter et par hundre meter er en liten åpning i buskaset ovenfor stien og en varde. Her tar øvre sti av. Den er mindre enn den vi forlater, men er grei å gå med små høydeforskjeller. Etter kort tid vil vi se korset “Cruz de los Misioneros” på eggen over oss (hvis det ikke har blåst overende – noe som skjer ganske hyppig). Videre sydvestover er det flere egger ned mot dalbunnen med flott utsikt. Risco Blanco og den hvite vannrenna dominerer utsikten. Det kan også sees gammel guanchegrotte like nedenfor stien. Etter en stund rundes et hjørne og etter ytterligere hundre meter må en se etter stien som tar av bratt opp til venstre. Den er merket med rød maling (stien fortsetter langs dalsiden utover, men stopper snart). Stien går bratt opp til det skrånende Guama platået med sine mange dyrkingsterasser. Stien går på terassene over til den store turiststien ned til camino Rejal. Følg denne til bake til Los Gigantes.

4). Til Casas de los Quermados, via sti til ryggen ovenfor Santiago del Teide, ned til Santiago del Teide og retur via Camino Rejal. Turen følger for det meste godt synlig sti, men den kan være krevende å følge og ganske luftig i noen partier. Kan selvfølgelig også gås motsatt vei! Ca. 22 km. 5 til 7 timer.

Gå Camino Rejal forbi Tamaimo til skilt som viser sti til El Molledo. Ta av her og gå opp på ryggen ovenfor bco. Mancha de los Diaz. Her oppe er det storslått utsikt over nevnte barranco, Risco Blanco, La Gomera og Teide. Følg merket sti til høyre (nordvestover) til du kommer til rygg som går omtrent rett nordover. Den offisielle stien fortsetter på høyre side av (østenfor) nevnte rygg. Etter kort tid ses hvit pil som indikerer starten på uoffisiell sti oppover ryggen. Stien kan være noe forvirrende, men uansett skal en følge ryggen oppover til en kommer til offisiell sti til den gamle, nokså forfalne gården Casas de los Quermados. God sti følges ut mot gården. Underveis sees imponerende terrasser med høye murer både ovenfor og nedenfor stien. Her har det nok vært stor produksjon av frukt og grønsaker i sin tid. Nå er det sjelden folk sees på gården, bare hundeglam tyder på at det er litt liv der. Rett før stien når frem til gården kommer en til et parti med gulrødt fjell. Her skal en gå opp til en kommer til et gjerde som ligger nede. Derfra skal en klatre noen meter opp til en rygg og ned igjen til et nytt gjerde. Følg dette til høyre (nordover) til en kommer til en nettingbit som kan hektes av og brettes til siden slik at en kan komme igjennom. Tydelig sti forsetter nordover. Stien er, som nevnt innledningsvis, stort sett godt synlig. Et sted kommer en til en smal vegg av fjell, 20 - 30 m. lang, 5 - 6 meter høy og omtrent en halv meter tykk. Et godt eksempel på en erruptivgang av en hardere bergart. I juvet nedenfor sees gamle Guanche bosetninger. Her fortsetter stien østover og følger veggen på juvet som svinger rundt til nordlig og etterhvert vestlig retning. Noen steder er stien ganske forseggjort med murer, andre steder nærmest en klatreløype. Et fremspring nås, med god utsikt mot Mascaveien og Casas Arraza hvor det drives geitefarm. Stien svinger av østover igjen og svinger gradvis mot nord og vest. Etter vel 3 timer kommer en til et nytt fremspring hvor en står rett ovenfor Mascaveien på strekningen mellom Santiago del Teide, og utsiktspunktet før veien brekker av ned i bco. Masca. Her er det enkleste å gå ned til nevnte utsiktspunkt og gå bilveien ned til Santiago del Teide. Dersom en fortsatt ønsker å ferdes i naturen kan stien følges sydøstover, nedover mot byen. Et kors på en klippe oppe til høyre (syd) vil snart bli synlig. Stien blir mer og mer diffus. Snart sees korsene langs stien fra byen og opp til det lille kapellet med statuen til minne om Virgen de Lourdes. Her kan bratt og løs trasse følges ned til kapellet. Deretter er det stor sti ned til Santiago del Teide. Følg bilveien til høyre (sydøst) forbi bensinstasjonen til skilt angir begynnelsen på den godt merkede og relativt sterkt beferdede Camino Rejal ned mot Puerto Santiago. Følges tilbake til Los Gigantes.

5.) Klippestien, nedre tunnel, stien opp bco. Mancha de los Diaz, tørt bekkeleie opp til den hvite tunnelen, stien ned til canal de Natero og retur. Ca. 21 km. 4 - 7 timer.

Gå klippestien og gjennom nedre tunnel. Følg vannrenna til stien oppover bco. Mancha de Los Diaz. Gå stien opp til der stien krysser fra nord - til sydsiden av barrancoen. Her ligger noen store hvite steiner. Dette er forøvrig like nedenfor de gamle bygningene. Her går tørt elveleie opp til den hvite tunnelen. Elveleiet gir morsom små klatring. Et sted kan et stup omgås ved grei klatring på venstre side (vestsiden). Elveleiet forgrener seg et par ganger - hold til venstre (øvre høyre forgrening ender opp i kjerr og ruskete klatring). Den hvite tunnelen har en port hvor to av de nedre spilene er skjært bort (2017). Gå gjennom tunnelen, dette tar ca. 10 min., (Legg merke til at det ser ut til å ha vært kalkavleiringer nesten til taket i tunnelen og at dette har blitt gravet ut for å åpne tunnelen) og følg juvet i nordenden ned i det hvite elveleiet i barranco de Natero. Elven har merkelige stivnede sedimenter av hvit kalk. Dette antas å være forårsaket av at vannet som kommer ut av vanntunnelen noen hundre meter lenger opp i barrancoen inneholder mye kalk. Følg elveleiet til murer med vannrenne sees på høyre side (nordsiden). Her går en sti som følges til en fordypning med vann og masse vegetasjon (like ved søndre åpning på øvre Mascatunnel). Kryss fordypningen og fortsett på sti nedover barrancoen. Etter kort tid kommer en til et sted hvor stien tilsynelatende blir borte. Den tar av vinkelrett til høyre (nordover) og fortsetter. Mye vegetasjon gjør at stien kan være vanskelig å se noen steder, men er stort sett grei å følge. Et sted går den ned i det tørre elveleiet, følger det noen meter før stien fortsetter på nordsiden av barrancoen. Her er det satt opp varder som viser traséen videre. Følg stien som etter hvert blir et fantastisk byggverk av murer helt ned til Canal de Natero. OBS! stien Har rast ut noen steder hvor det er ganske luftig - utvis forsiktighet der. Følg vannrenna, nedre tunnel og klippestien tilbake til Los Gigantes.

6.) 5 lange og utallige korte tunneler. Dette er en svært spektakulær tur som omfatter Tamaimotunnelen, Den hvite tunnelen, Øvre og nedre Mascatunnel og klippestitunnelen. I tilleg omfatter den en mengde kortere tunneler på de utrolig spektakulære og luftige vannrennene. Antar ca. 23 km. 5 til 7 timer

Gå Camino Rejale til Tamaimotunnelen, og igjennom denne. Gå og klatre opp til den hvite vannrenna. Følg vannrenna til venstre (nordover) til en kommer til Galleria canal el Sauce (den hvite tunnelen). Her har noen (2017) skjært av to av spilene nederst i porten i begge ender av tunnelen, slik at det greit å komme inn og ut. I nordenden av tunnelen følges juvet ut mot barranco de Natero.

Følg juvet nedenfor den hvite vannrenna ut i elveleiet i barranco de Natero. Her er det to muligheter, en kan gå elveleiet nedover, eller sti på høyre side (nordsiden). Stien er nå (2017) så tilgrodd at den kan være vanskelig å følge. Et stykke før en kommer til tunnelen til barranco Masca går stien og vannrenna på en tydelig steinmur. Her må en forlate elveleiet og følge stien. Ca. 15 min. nedenfor den hvite vannrenna sees tunnelåpning til venstre (i syd) og murer med døråpning i klippen over tunnelen (tunnelen er endel av det ufullendte prosjektet "Canal Icod - Adeje.") Den stopper etter ca. 300 meter). Her må en se til høyre (nordover). En steinfylling er ganske synlig, en Lecamur, og lenger inne en steinmur. En liten renne med masse vegetasjon og med rennende vann krysses på en utydelig sti. Følg stien oppover til den krysser vegetasjonen igjen og ender ved en tunnelåpning. Følg tunnelen over til Barranco Masca. Det er opptil 50 cm. vann og stort sett minst 5 cm. hele veien igjennom. Vulkansk grus er lett, og virvles opp underveis og trenger inn i skoene. Legg derfor inn en grundig skorensk etter gjennomfarten!

Tunnelen kommer ut like ved turiststien som følges ned til vannrenna, nedre Mascatunnel og igjennom denne. Nær sydøstenden er tunnelen våt og sølete. En kan unngå å grise til skoene ved å ballansere på kanten av vannrenna. De siste 20 meterne er delvis fyl av masser fra et ras, så her må en krabbe på alle fire. Vel ute av tunnelen følges den bratte vannrenna ned til stien. Stien følges ned til det tørre elveleiet. Her ses hus, tunnelåpning og canal de Natero. Vannrenna fra Mascatunnelen går i en aquadukt over elveleiet. Kryss elveleiet og klatre opp til vannrenna. følg denne til klippestitunnelen og klippestien tilbake til Los Gigantes.

7.) Klippestien, tunnelen og vannrenna til barranco Seco. Ned barranco Seco til "Playa Seco." Over til barranco Mancha de los Diaz, opp til vannrenna, tunnelen og klippestien. Antar ca.15 km. 4 til 6 timer.

Vannrenna som går inne i klippestitunnelen fortsetter nordover. Følg vannrenna - umulig å gå feil! Vannrenna er med få unntak enkel å gå langs, ikke minst inne i tunnelene frem til "Rørhjørnet." Den er dog ganske luftig på partiene mellom tunnelene. Ved rørhjørnet går det gamle stålrøret fra 1930 tallet, godt synlig ned i barrancoen og opp igjen på den andre siden, før den går inn i tunnelen ut til Los Gigantes klippene mot sjøen. Fra rørhjørnet blir turen mer krevende. Det er ofte svært smale hyller å gå på, og det er trangere, og lavere under taket i tunnelene. De farligste områdene er der hvor det er mye vegetasjon som skjuler hva som er gangbar hylle og hva som er luft! Langs store deler av turen er det veldig langt ned, og det blir naturlig og ha hendene klar til å holde i vannrenna. En kan ikke stole på at vannrenna er særlig solid. Det er nok av eksempler på at sidene har gitt etter, eller er i oppløsning. Enkelte steder kan det være bedre å gå på innsiden av vannrenna. Helt mot slutten av vannrenna rundes et hjørne og en vil se en annen vannrenne komme ned fra venstre (nordvestfra) og gå i en aquaduct inn på "Vår" vannrenne. Her ses også inngangen til den 3,7 km lange tunnelen som vannet kommer ut av, og ovenfor, bygning med kompressor og friskluftsvifte. NB! Ikke gå inn i tunneler som ikke er gjennomgående. Det er CO2 i tunnelene som fortrenger oksygenet. Dette kan være livsfarlig! I 2007 døde 6 personer av O2 mangel i en tunnel på nordsiden av Tenofjellene. De fleste av disse tunnelene er nå stengt med solide porter, men en kan fortsatt dumpe bort i en og annen som er åpen.

Godt synlig er også stien som kommer ned barrancoen som ovenfor her skifter navn fra barranco Seco til "Barranco de Natero." Stien fortsetter ned i det tørre elveleiet. Og følger dette et kort stykke før en kommer til fint oppmurt sti. Etter kort tid går stien inn på en grønn slette med noe buskas. Her er det flere stier å velge mellom og ganske uklart hvor en skal gå. Let til du finner traséen videre. Etterhvert blir stien dårligere, den er rast ut, men det går en tydelig trasé ned i bunnen av barrancoen. Så fortsetter stien på den andre siden (sydsiden) ned i bunnen og opp igjen på nordsiden. Stien kan være vanskelig å finne, så etterhvert er det enklest å ta seg frem etter beste evne delvis på bunnen og delvis på sidene av juvet. Enkelte steder er det eneste som tyder på sti, noen trinn hugget inn i det myke fjellet. Dette er i stor kontrast til de møysommelig oppbygde murene og steinsetningene lenger oppe i barrancoen. Etterhvert utvider barrancoen seg og en ferdes i et rotete terreng av store og små rullesteiner før en kommer ned til sjøen. Det er omtrent 200 m høydeforskjell mellom sjøen og vannrenna. Her sees bebyggelsen i Los Gigantes og "Playa Seco." Det er ikke mye til "Playa," bestående av rullesteiner som den er. Det er satt opp store skilt som advarer mot steinras. I sydenden av playaen sees en mur med dør og vindu i fjellet. Kort etter dette ses jernbaneskinner som kommer ut av en stengt tunnel (det ser fristende ut for cavernofile, men den er bare 10 - 15 meter lang innenfor muren). Følg elveleiet oppover og se etter stien som begynner på venstre side. Stien er delvis i god forfatning og delvis tilgrodd og vanskelig å se. Krysser etterhvert over til høyre side (østsiden) før den kommer til det før omtalte røret. Legg merke til ganske stor grotte på høyre side. Denne har sannsynligvis vært en Guanche boplass, men også vært brukt av arbeiderne som anla vannrenna og røret. Det går en sti videre opp på venstre (vest) side ved røret, men den kan være vanskelig å følge. Ved å følge elveleiet vil en aldri være i tvil om hvor en skal gå! En kommer til 2 - 6 meter høye stup, som kan klatres på begge sider. Videre går det sti på vekselvis høyre og venstre side, som kan være enklere å gå enn å gå/klatre i elveleiet. Tidsmessig er det neppe stor forskjell på om en går stien eller følger elveleiet. Etter en tid befinner en seg ganske rett nedenfor vannrenna. Der bør en bestrebe seg på å finne stien opp. Noen forvirrende varder bidrar ikke til å gjøre søkingen enklere, men med litt prøving og feiling bør en finne stien. Følg vannrenna sydover til tunnelen og klippestien tilbake til Los Gigantes.

8.) Klippestien, tunneler og vannrenner til Mascabukt. Denne turen er et alternativ til å kjøre til Masca og gå ned til sjøen. En går glipp av øvre del av barranco Masca, men får til gjengjeld den spektakulære klippestien, canal det Natero og canal de Masca.

Herfra kan en velge om en vil gå opp til bebyggelsen i Masca - 0.5 til 1 time, eller om en vil gå ned til sjøen - 1 til 3 timer (det største hinderet for rask gange er de mange turistene som snegler seg frem på smale stier med små muligheter for å passere). OBS! Dersom en ønsker å ta båt tilbake til Los Gigantes, kjøp billett nede ved havnen i Los Gigantes på forhånd. Fra Masca kan en ta buss eller taxi tilbake til Los Gigantes.

9). Fra Los Gigantes til Punto Teno via Santiago de Teide, Cruz de Gala, Baracan, og los Balaideros (Teno Alto). Ca. 28 km. 6 - 8 timer. Dette er en grei tur med mange vakre partier og flott utsikt. Turen er bare tøff i egenskap av at den er lang og at det er store stigninger. Når en nærmer seg slutten er det en steinete og ujevn sti som går veldig bratt utfor. Dersom en ikke ønsker å gå samme vei tilbake må en hentes med bil. En skal være veldig sprek for å velge å gå opp til Teno Alto for å rekke siste bussen hjem!

Gå Camino Rejal til Santiago del Teide. Følg bilveien videre mot Erjos. Rekreasjonsområde på venstre side passeres. Ta til venstre i kryss hvor vei tar av til Valle det Ariba. Kryss tørt elveleie på bro og gå til første høyresving. Skiltet og godt synlig i svingen tar en sti av innover (vestover) i skogen. Stien blir brattere og følger skogkanten opp til et band i ca. 1200 m. høyde. Her er det flott utsikt utover mot Teno i vest, og Teide i øst. En stor og god sti følger eggen som skiller nord og sydsiden av øya. Den er relativt jevn med moderate opp - og nedturer. Varierer mellom å gå på syd og nordsiden av eggen. Noen områder med skogsbilveier passeres. Det kan være litt forvirrende, men det er bare å følge eggen utover. Omtrent halvveis krysses Mascabilveien i ca. 800 m. høyde. Herfra går det jevnt oppover til et pass i omtrent på høyde med toppen "Baracan" i ca. 1000 m. høyde. Stien går heretter jevnt ned mot Teno Alto. En grusvei blir synlig nede til venstre (i sydvest). Etter å ha gått gjennom en liten skogstrekning kommer en ut på en asfaltvei som via noen svinger kommer frem til Los Balaideros. Her er det mulig å kjøpe forfriskninger og en matbit.

Her skal en følge asfaltvei videre vestover ca. 300 m. før en igjen kommer til sti/dårlig vei. Underveis høres fra kysten en merkelig vekslende brummelyd. Det er flere veier så det kan være litt forvirrende, men en skal nedover til noen hus som ligger ved en svingete asfaltvei. Snart blir det åpenbart hvor brummelyden kommer fra i det en får se vindmølleparken på flaten nede ved kysten. Stien går til venstre (vestenfor) husene på kanten av en barranco. Denne stien er bratt og steinete og krever oppmerksomhet hele tiden (det kan kanskje vurderes å følge den svingete asfaltveien i stedet!) Et stykke nede kommer en til en grusvei som krysser barrancoen. Denne følges til venstre (vestover). Nå kommer en til et ganske idyllisk område idet veien ganske slakt følger en grønn gresslette videre nedover. Et gjerde med en grind passeres (husk å lukke grinden!) Denne veien stopper ved et lite steinsatt platå, og en forseggjort sti svinger seg videre nedover til bilvegen ved bygningene til plantasjen. Fra der hvor en treffer bilveien må en regne ca. et kvarters gange ut til selve Puntoen.

10.) Opp til "Hullet" fra sjøsiden, Tilbake via Guama og turiststien. Hullet er godt synlig nede fra Los Gigantes og ligger på ca. 650 moh. Det går sti, delvis offisiell, med utgangspunkt i kongeveien opp dit, men det er også mulig å komme opp fra vest. Det er den turen som beskrives nedenfor. En bør være en ganske erfaren klatrer på den første delen fra vannrenna og opp. Noen vil kanskje se på det som uforsvarlig å gå uten sikring. Det er utvilsomt mye tryggere å gå motsatt vei til "Hullet," og samme vei tilbake! Antas være ca. 10 km. 3 til 5 timer

Gå klippestien bort til klippestitunnelen og følg vannrenna ca. 100 m. i retning Los Gigantes. Ved tørt bekkeleie start klatringen. Det er relativt krevende klatring ca.100 meter opp før en kommer til et sted hvor det er mulig å komme opp på den 3. (fra venstre) av ryggene som går nordover og opp til bandet på ryggen nedenfor hullet. Denne følges oppover. Forsøk å følge små egger i fast fjell og større steiner, ellers blir det lett to skritt frem og ett tilbake! Det er antydning til Guanchesti der, men den er vanskelig å se og usammenhengende. Trekk over mot venstre (utover/vestover), og så snart det synes greit, kryss over til ryggen utenfor (vestenfor - rygg nr. 2). Her er det solide egger i fast fjell som er greie å gå. Nesten øverst synes gamle murer og tegn etter menneskelig virksomhet. Derfra går det greit opp til bandet på rundt 500 moh. Forsøk å finne stier på nordsiden ("Baksiden") av eggen oppover. Disse er ofte vanskelig å følge grunnet vegetasjon og er tilsynelatende usammenhengende. Den opprinnelige guanchestien blir forstyrret av geitestier og vegetasjon. Min erfaring er at er en i tvil, så gå så nær opptil eggen som mulig. Etterhvert blir hullet synlig og det er ingen spesielle utfordringer ved å komme bort til det. Hullet er 7 - 8 m. bredt og 9 - 10 m. høyt. Storveis utsikt i alle retninger! Det går en grei sti fra hullet nordover, opp til eggen og det skrånende terrasserte platået som kalles "Guama". Gå oppover langs eggen til varder som viser sti langs terrassene (det kan se ut som det er greit å gå hvor som helst, men det er absolutt enklest å følge den etablerte stien!). Følg disse noenlunde vannrett bort til offisiell sti nedover på østsiden av platået. Denne er stor, godt synlig og merket med de gule og hvite stripene. Følg stien ned til Camino Rejal (kommer innpå denne like nedenfor Tamaimotunnelen) og hjem.

11.) Til finca Guergue - casas, Araza - barranco de Natero/Seco - retur. Dette er å anse som vår tøffeste tur. Den medfører stor stigning, krevende klatring og den er lang! Det kreves gode friklatreferdigheter og evne til å se gode traséer. Skal en klare turen mens det er dagslys er god fysisk form en forutsetning! Ca. 33 km. 8 til 10 timer. Den går fra 0 til ca. 200 moh. ned til 0 moh. Deretter opp igjen til 1000 moh. og ned til 0 moh. igjen.

Gå klippestien, gjennom nedre tunnel, ned barranco Mancha de los Diaz til playa Seco. Kryss "playaen," som er en rullesteinsstrand som er krevende å gå, over til barranco Seco. Bryt av første skar til venstre (nordover) oppover. Her er det antydning til sti på venstre side, (vestsiden) men, den er ikke alltid lett å se. Ca. 100 moh. er det noen hyller og et svakt tråkk (fortsatt synlig grunnet at villgeiter ferdes der) på motsatt side av skaret(østsiden). Tråkket går først ut mot barranco Seco (sydover) før den jevnt går innover (østover) og bratt oppover parallelt med barrancoen igjen. En lysegulbrun erruptivgang av 2 - 3meters bredde sees til høyre (nord). Her og der ligger stablede steiner som indikasjon på at det har vært en sti. Gå oppover i underkant av eruptivgangen, prøv å finne trasé med minst mulig klatring. Du skal opp til en bratt nord - sydgående egg. Når du nærmer deg eggen kommer du til en hylle med delvis tak over. Følg hyllen og se etter ny hylle tilbake i motsatt retning. Du vil nå være like nedenfor eruptivgangen og ganske nær eggen. I dette området er det krevende å finne en enkel trasse opp, jeg har rotet endel selv. Like ovenfor eruptivgangen og på eggen går en grei og godt synlig sti videre oppover. Nesten oppe går en på nedsiden av en 4 - 5 meter høy vegg i lyst gulbrunt fjell. Et skar i veggen gir grei adkomst opp på "Lomo de Tablada." Her sees murer og terrasser. Til å begynne går en godt synlig sti 10 - 20 m. fra kanten av "stupet oppover mot en høyde. Vegetasjon gjør stien vanskelig å følge, men en gjør stort sett rett i å gå langt ut mot kanten til høyre (syd). Så kommer en ned på et lite band og det skal være to stier oppover herfra. Nok engang gjør mye vegetasjon traséen uklar, men en skal opp mot pico Guerge før en svinger av til høyre (østover). Fra bandet nedenfor pico Guerge blir stien lettere å følge rundt til ruinene av den gamle og forfalne gården "finca Guerge" som ligger eventyrlig til helt ut mot kanten av barranco Seco. Stien videre er tydelig, men noen steder forvirrende, i det ulike traséer stort sett fører til samme hovedretning. Etter en halvtimes tid kommer en til nok en gammel gård med en fin treskesirkel. Videre er stien litt rotete, men uansett så skal du oppover. Snart ser du turens høyeste punkt rett nedenfor den lille nuten "Los Pajares". Nok noen husruiner passeres og det er en vakker grønn skrånende slette til høyre (syd) for stien. Stien trekker mer og mer sydover helt ut til stupet ned mot barranco de Natero. Så kommer en til det kanskje heftigste stedet på stien, hvor den svinger ned på den andre siden av eggen (nordsiden) og åpenbarer en fantastisk utsikt over Masca. Stien er her ca. 2 m bred, men det går loddrett flere hundre meter ned i barranco Masca på utsiden, så det virker ganske luftig! Herfra er stien bred og godt synlig, ofte steinsatt eller i trapp. Den går delvis oppe på, og delvis på sydsiden av eggen innover mot bilveien og gården casas Araza. Vårt delmål er å finne stien som går ned i barranco de Natero fra bilveien. Casas Araza, en gammel gård, ses fremme like nedenfor Mascaveien som er lett synlig med sine store lyse kantsteiner. Det er spent et gjerde over dalen for å holde geitene innenfor. Passer dette og gå noen hundre meter til sti tar av til høyre (sydover). Etter kort tid kommer en på stien ned i barranco de Natero. Stien er bra og tydelig. Det som gjør den utfordrende er at vegetasjonen tar mer og mer overhånd. Grenene henger ofte så lavt at en må bøye seg ned for å komme forbi. Etter ca. en time kommer en til et ganske smalt gjel hvor stien delvis er ødelagt, men det tapes ikke mye tid på å følge elveleiet. Et sted må en klatre ned i et hull - gå noen meter og klatre opp igjen. Noen hundre meter til og en kommer til gamle hus, en steinfylling og jernbaneskinner. Dette er rester etter anlegget fra driving av tunnelen "Galleria de Natero" som ligger like til høyre (nord) for stien. her fosser vannet ut og ledes til den "Hvite vannrenna."

Vi følger stien videre nedover til vi ser en tunnelåpning med en mur med døråpning rett over, på venstre (syd) side av elveleiet. På denne strekningen er vegetasjonen plagsom, så et alternativ er å følge elveleiet. Tykke avleiringer av kalk gir mange merkelige formasjoner i elveleiet. Her er det viktig å finne igjen stien fordi elveleiet har endel stup som krever rappellering. Steinfylling og skorte inn mot Mascatunnelen til høyre (nord) passeres. Stien er stort sett grei å følge. Pass på et sted hvor det ser ut som stien blir borte, å bryte av opp til høyre (nordover) før den etter en stund svinger ned i elveleiet, følger denne et stykke for så å gå oppe i høyre side (nordsiden) igjen. Stien er rast ut noen steder og litt krevende å følge. Lenger ned blir barrancoen smalere og sidene brattere. Her er det gjort imponerende murarbeider! Et stykke går den endel oppover før den igjen går i imponerende oppmurte slyng videre nedover. Snart vil en se taket på bygningen reist i forbindelse med driving av galleria de Natero. Her har også stien rast ut og må gås med forsiktighet og konsentrasjon! Vannrenna fra nedre Mascatunnel passeres og etter noen slyng på stien er en nede ved canal de Natero. Deretter følges vannrenna, tunnel, og klippestien tilbake til Los Gigantes.

12). Los Gigantes til Teide via Arguayo. Dette er en fysisk krevende tur med tilnærmet "uendelig» stigning. Avhengig av fysisk form bør den være mulig å gjennomføre på en dag og rekke siste gondolen ned kl.17. Det er helt avgjørende for å gjennomføre med helsen i behold at en planlegger for å måtte tilbringe natten i over 3000 m. høyde i temperaturer godt under null. En kan være heldig å ha shorts og T - skjorte forhold helt til topps, men en kan også oppleve temperaturer rundt null og sterk vind. Dersom det er sterk vind går ikke gondolbanen. Planlegging med hensyn på ulike utfordringer er derfor viktig ved bestigning av Teide. Den viktigste sikkerhetsfaktoren er kanskje bra vær! Ca. 33 km. 11 - 15 timer. 3718 m. stigning.

Gå Camino Rejal til Tamaimo. Gå opp i byen til hovedveikrysset. Følg veien på venstre side (nord) mot Guia Isora og El Teide. Ved de nest siste husene tar en svært bratt asfaltvei opp til venstre (nordover). Følg veien opp til den slutter. Følg stor sti videre. Ny motorvei krysses i tunnel med forseggjort sti. En kommer opp til et sted med et inngjerdet dyrkningsområde og noen veier. Her skal stien følges mot venstre (vestover). Litt utydelig pga. vegetasjon, men snart godt synlig igjen. Fortsett bratt opp til bilveien ved Arguayo. Gå noen få m. til venstre (nordvestover) og ta av sti opp i bygatene. Ta av første vei til høyre (sydøstover) passér "bar Cerrado" og ta første vei til venstre (nordøstover). Følg denne veien til skilt og sti mot Santiago del Teide. Her er flere veier og stier som kan være forvirrende. Følg hvit og grønn merking. Forbi hus, vanntunneler og vannrenne. Videre bratt oppover til sti tar av til høyre (sydøstover). Følg denne gjennom et lavaområde. Stien er merket med betong peler. Passèr kryss hvor sti tar av til høyre og fortsett til furuskog. Her må en se etter en sti som går inn i skogen i nordøstlig retning. Til å begynne med går den i nærheten av noen betongpeler. Det er en fordel å finne denne stien fordi en ellers blir rotende omkring i grov og uoversiktlig lavamark. Stien blir snart grei å følge et kvarters tid til en kommer opp til en stor grusvei som går parallelt med den store vannrenna "Canal Vergara". Følg veien til høyre (sydøstover) i 20 - 25 minutter til den deler seg. Ta av til venstre (nordøstover). Snart passeres den store åpningen til "Cueva grande del Chio". Kort forbi denne kommer en til nytt kryss hvor sti rett oppover (nordover) er synlig. Stien krysser grusveien som går i slyng et par ganger før den kommer opp til bilveien til Las Canadas krateret. Kryss bilveien, stien videre er tydelig og godt merket. Videre oppover er det noen stikryss, men det er bare å velge de bratteste alternativene i grovt sett samme retning. Etterhvert kommer en ut av skogen og inn på et lavaområde. Her er stien litt diffus men går der det er naturlig. Ett tynt galvanisert vannrør passeres og en kommer ned i en forsenkning. Her er stien litt rotete vær obs! Videre går det greit opptil en grusvei (Ca. 21 km og vel 1900 m. stigning er tilbakelagt. Hit bør en ikke ha brukt mye mer enn ca. 5 timer). Følg grusveien til venstre (nordvestover) til bilveien nås. Kryss bilveien og gå uten sti rett oppover omtrent vinkelrett på bilveien. Etter ca. 10 min. kommer en til en stor sti som følges til høyre (sydøstover). Etter ca. 10 min. bryter merket sti av til Teide.

Nå begynner en seig tur oppover! Stien går i lav buskskog til tregrensen nås, nede i noen skar og så opp på fjellsiden opp mot Pico Sur og pico Viejo. Kratrene "Narises del Teide passeres, og etter nok en time er en oppe på en flatere rygg med de foran nevnte toppene. Dersom en ikke ønsker å bruke tid på å bestige disse, se etter sti som passerer nedenfor til høyre (sydfor). Vel forbi begynner stien å stige igjen, og snart kommer en inn i grov lavamark. Stien er godt synlig og merket med metallplater. Et stykke oppe ses et stort skilt som markerer starten på en turisti som leder bort til øvre heishus. Til venstre for skiltet (nordfor) ses også en trasse bratt oppover toppkjeglen på Teide.

Vel oppe ved skiltet kan en velge å gå til heishuset og følge turiststien til topps. Det krever at en har fått tillatelse fra turistmyndighetene. Det kan bestilles på internett. Det er stor rift om slik tillatelse, så en må bestille god tid i forveien. Alternativt kan en gå direkte opp kjeglen. Dette er den mest krevende delen av turen. Kjeglen består til å begynne med av løs grus og det er virkelig krevende å ta seg opp. Det blir gjerne ett skritt frem og 0,9 skritt tilbake! Er en så heldig å finne en større stein gir den gjerne kjærkommen progresjon. Klarer en først å komme seg opp til de siste 50 m. Før kraterbremmen er det fast fjell og store steiner som er greie å klatre. Oppe i krateret er det en sterk eim av svovel som siver ut av sprekker flere steder. Ned til heishuset er det greit å følge turiststien. Kanskje prøve å unngå å bli sett så en slipper bråk! Billett til turen ned kjøpes i heishuset.

13.) Klippestien, tunneler, vannrenner og stier til playa Masca. Denne turen er et alternativ til å kjøre til Masca og gå ned til sjøen. En går glipp av øvre del av barranco Masca, men får til gjengjeld den spektakulære klippestien, canal det Natero, nedre Mascatunnel og en morsom sti fra canal de Masca og ned til turiststien. Ca. 15 km. 3 til 6 timer. Den største hindringe mot rask ferdsel i barranco Masca er turistene som tildels snegler seg frem!

Følg klippestien til tunnelen og vannrenna videre til enden i barranco Seco. Her fremstår aquadukten, vannrenna som kommer ned fra venstre (nordvestfra) og bygning med kompressor og luftpumpe, som minnesmerker over innsatsen som ble gjort for å skaffe vann til plantasjene i Tamaimodalen. En liten nisje med kors for å hedre en eller annen helgen, finnes i fjellet og tallet 1936 angir når arbeidet pågikk. Stien som kommer ned til området fra barrancoen over, barranco de Natero, er godt synlig til venstre. Gå stien opp til den krysser vannrenna, følg vannrenna opp til den tilsynelatende slutter i et stort steinras. Helt innunder fjellet starter en tunnel. Raset gjør at åpningen bare er 60 - 70 cm. høy til å begynne med. Ca. 20 m. inne er det full ståhøyde. Etter kort tid blir det sølete og vått på gulvet. For å unngå dette kan en balansere på kanten av vannrenna mens en støtter seg til veggen i tunnelen. Etter ca. 50 m. kan en gå på gulvet igjen. Lyset fra nordenden av tunnelen som anslås til ca. 800 m., ses hele tiden. Ved nordenden av tunnelen befinner en seg i barranco Masca. Her tårner fjellene seg opp 6 - 800 m. Det er smalt, flere steder ikke mer enn 50 meter, og solen sees bare noen få timer hver dag. Følg vannrenna, snart vil en komme rundt et hjørne og en har spektakulær utsikt over et av de videre områdene i barranco Masca. 100 m lavere sees turiststien og ofte turister som kommer i små flokker. I samme høyde ses vannrenna som er lagt på en hylle som delvis er hugget ut av den loddrette fjellsiden. Høyt oppe sees himmelen over loddrette stup, side - barrancoer, grotteåpninger og voldsomme, ville fjellformasjoner! Gå videre langs vannrenna, som først går vinkelrett på hovedretningen på barranco Masca. Kort tid før vannrenna bryter av til høyre inn i barranco Masca står en varde på nedsiden av vannrenna. Denne markerer begynnelsen på trasseen ned til turiststien. små varder og oppstablede steiner viser hvor stien går. Et stykke nede i juvet er et lite stykke hvor stien er nærmest brolagt. Her tar en sti av innover juvet (tilbake mot tunnelen) og etter et par hundre meter kommer en til et fjell overheng med en cisterne, makinfundament og portstolper i rød stein. En avvstikker som er verd og ta! Tilbake ved steinsettingen er stien ganske synlig videre ned i juvet, og krysser etterhvert i bunnen av dette på en tydelig oppmurt sti. På den andre siden av juvet (vestsiden) sees tydelig stien videre der den går over en liten høyde før den snor seg ned, inn i juvet, under et overheng (virkelig spektakulært!) og til bunnen av juvet. Deretter er det litt småklatring før en kommer ned til turiststien. På en normal dag vil en forlengst ha hørt og sett turistene. Herfra er det 0,5 til 1,5 time ned til sjøen. OBS! Selv om en er på en turiststi er turen videre ganske krevende, noe som fører til at mange (det store flertall!) av turistene snegler seg nedover. Ofte er det krevende å komme forbi dem. Dette vil for mange være det som forsinker turen ned til sjøen!

14.) Fire lange og utallige korte tunneler. OBS! Denne turen krever erfaring i å ta seg frem i ulendt terreng, både i form av vurdering av traseer og evne til å klatre! Som et minimum bør et 20 m. tau og hansker medbringes. Evt. også rappelleringsutstyr egnet for dobbelttau. Antar ca. 23 km. 5,5 til 8 timer. 800 m. stigning.

Gå Camino Rejale til Tamaimotunnelen, og igjennom denne. Gå og klatre opp til den hvite vannrenna. Følg vannrenna til venstre (nordover). Etter 10 - 15 minutter kommer en til den nordligste svingen på renna hvor et tørt elveleie (etter regn er det vanndammer) som går oppover og nordover på høyre side (østsiden) av Risco Blanco. Følg elveleiet oppover til det forgrener seg. Følg grenen til venstre (vestover) til den slutter og det blir naturlig å bryte av oppover. Grei småklatring. Etterhvert blir et enslig tre oppe i en gulbrun steinrøys synlig. Gå opp mot dette og begynn deretter å gå i retning av bandet i nord hvor skilt for turistene ses tydelig. Bandet er ca. 850 moh. og nås etter 2 - 3 timer fra Los Gigantes. Fra bandet ser en ned i barranco de Natero og hus fra byggingen av vanntunnelen og den "Hvite vannrenna." (Galleria og canal el Sauce). Ned mot barranco de Natero må en finne en trasé (jeg vil ikke gi noen absolutt beskrivelse av traséen de første hundre meterne. Her er det den enkeltes vurderingsevne og ferdigheter kommer inn i bildet! Ca. 100 m. nedenfor bandet blir det mindre bratt og det blir naturlig å følge et gammelt bekkeleie nedover. Noen steder er det stup som må omgås på venstre side (vestsiden). Et stup på 8 - 10 m. som det er krevende å komme utenom, er rigget med en bolt med øye. Her kan en træ et dobbelttau og fire seg ned etter hendene (det er gode hyller å sette bena på), eller rappellere. Deretter er det relativt grei klatring til en er nede ved den hvite vannrenna rett ved nordenden av en tunnel.

Følg juvet nedenfor den hvite vannrenna ut i elveleiet i barranco de Natero. Her er det to muligheter, en kan gå elveleiet nedover, eller sti på høyre side (nordsiden). Stien er nå (2016) så tilgrodd at den kan være vanskelig å følge. Et stykke før en kommer til tunnelen til barranco Masca går stien og vannrenna på en tydelig steinmur. Her må en forlate elveleiet og følge stien. Ca. 15 min. nedenfor den hvite vannrenna sees tunnelåpning til venstre (i syd) og murer med døråpning i klippen over tunnelen (tunnelen er endel av det ufullendte prosjektet "Canal Icod - Adeje.") Den stopper etter ca. 300 meter). Her må en se til høyre (nordover). En steinfylling er ganske synlig, en Lecamur, og lenger inne en steinmur. En liten renne med masse vegetasjon og med rennende vann krysses på en utydelig sti. Følg stien oppover til den krysser vegetasjonen igjen og ender ved en tunnelåpning. Følg tunnelen over til Barranco Masca. Det er opptil 50 cm. vann og stort sett minst 5 cm. hele veien igjennom. Vulkansk grus er lett, og virvles opp underveis og trenger inn i skoene. Legg derfor inn en grundig skorensk etter gjennomfarten!

15.) Klippestien, klippestitunnelen, tørt elveleie, og 4 lange og utallige korte tunneler. Antar 20 km. 4,5 - 6 timer.

Denne varianten starter med klippestien og nedre tunnel. Følg stien opp barranco Mancha de los Diaz til ca. 400 moh., hvor stien krysser barrancoen fra venstre mot høyre (sydover). Her ligger endel store steiner, og et elveleie tar av til venstre (nordover - det er forøvrig rett nedenfor det gamle kompressor og vifteanlegget). Elveleiet gir morsom småklatring opp mot den hvite vannrenna. OBS! Når en nærmer seg den hvite vannrenna forgrener elveleiet seg og det kan se ut som det er mest naturlig å følge høyre forgrening (østre). Den ender i vegetasjon og rot. Følg venstre (vestre) forgrening! En kommer opp til den hvite vannrenna ved en liten aquaduct. Følg vannrenna til venstre (vestover) til en kommer til tunnelen (Galleria canal el Sauce - den hvite tunnelen). Her har noen (2017) skjært av to av spilene nederst i porten i begge ender av tunnelen, slik at det greit å komme inn og ut. I nordenden av tunnelen følges juvet ut mot barranco de Natero.

Her er det to muligheter, en kan gå elveleiet nedover, eller sti på høyre side (nordsiden). Stien er nå (2017) så tilgrodd at den kan være vanskelig å følge. Et stykke før en kommer til tunnelen til barranco Masca går stien og vannrenna på en tydelig steinmur. Her må en forlate elveleiet og følge stien. Ca. 15 min. nedenfor den hvite vannrenna sees tunnelåpning til venstre (i syd) og murer med døråpning i klippen over tunnelen (tunnelen er endel av det ufullendte prosjektet "Canal Icod - Adeje.") Den stopper etter ca. 300 meter). Her må en se til høyre (nordover). En steinfylling er ganske synlig, en Lecamur, og lenger inne en steinmur. En liten renne med masse vegetasjon og med rennende vann krysses på en utydelig sti. Følg stien oppover til den krysser vegetasjonen igjen og ender ved en tunnelåpning. Følg tunnelen over til Barranco Masca. Det er opptil 50 cm. vann og stort sett minst 5 cm. hele veien igjennom. Vulkansk grus er lett, og virvles opp underveis og trenger inn i skoene. Legg derfor inn en grundig skorensk etter gjennomfarten!

Tunnelen kommer ut like ved turiststien som følges ned til vannrenna, nedre Mascatunnel og igjennom denne. Nær sydøstenden er tunnelen våt og sølete. En kan unngå å grise til skoene ved å ballansere på kanten av vannrenna. De siste 20 meterne er delvis fyl av masser fra et ras, så her må en krabbe på alle fire. Vel ute av tunnelen følges den bratte vannrenna ned til stien. Stien følges ned til det tørre elveleiet. Her ses hus, tunnelåpning og canal de Natero. Vannrenna fra Mascatunnelen går i en aquadukt over elveleiet. Kryss elveleiet og klatre opp til canal de Natero. følg denne til klippestitunnelen og klippestien tilbake til Los Gigantes.

16.) Klippestien til den nedre vannrenna. Nedre vannrenne ligger ca. 5 meter over sjøen og er godt synlig fra marinaen i Los Gigantes. Ca. 3 km hver vei - 2 til 3 timer.

Følg klippestien som beskrevet over til den bryter av østover. Etter ca. 100 m. tar en steintrapp av ned til venstre. Følg denne ned til tørt bekkeleie. Herfra går en sti på nordsiden bort til et større bekkeleie. Det kan være vanskelig å se stien, men ved å improvisere og gå der det faller naturlig vil en komme ned til det store brunmalte blekklokket nevnt over. Følg bekkeleiet videre ut til stupet mot sjøen. Til venstre (sydsiden) er det hugget en bratt trase ned mot utløpet av vanntunnelen. En gammel, rusten heisekran står på et smalt platå utenfor tunnelen. Nede på platået kan en se inn i tunnelen og kjenne på vannet som kommer ut i kanalen. Dette er overraskende varmt! Denne tunnelen, som er stengt skal visstnok være 600 m. lang. En tunnel på ca. 100 m kan følges til sydenden hvor den er stengt med en port. NB! Turen fra klippestien og ned er krevende og tildels svært luftig! Retur samme vei.

17.) Vannrenna ovenfor klippestien. Vannrenna i klippeveggen ca. 200 meter over sjøen er godt synlig fra bebyggelsen i Los Gigantes. Den er tilgjengelig både nord - og sydfra. Her beskrives turen nordfra. Rundtur på ca. 7 km. 2 til 3 timer. Jeg har gått denne turen tre ganger i løpet av 7 - 8 år. Hver gang synes jeg er verre enn den forrige.

Gå Klippestien bort til nedre tunnel. Gå langs vannrenna tilbake i retning Los Gigantes. Kort tid etter start kommer en til et parti hvor det er hengt opp tau til støtte fordi det ikke er noe særlig å trå på. Et annet sted er det hengt opp et tau slik at en kan klatre ned og ta seg utenom et sted hvor det er umulig å gå. Krever klatring for å komme opp igjen. Senere passeres et sted hvor det synes som om det understøttende fjellet har rast ned slik at vannrenna hviler på et tynt sjikt. Et sted hvor det er bygget opp en høy mur, har steinene under vannrenna rast ut slik at den henger i luften. Det er ikke noe annet å sette bena på enn den 10 cm brede kanten på vannrenna. Det er nesten loddrett 30 - 40 meter ned, så her bør en konsentrere seg! Dette partiet er bare et par meter langt og så blir det relativt greit igjen. Følg vannrenna til en kommer til et hjørne hvor stier bryter av nedover. En bananlund er synlig rett nedenfor. Følg stien ned til sydenden av bananlunden og gå et stykke nordover langs lunden til du kommer til en grusvei. Veien følges ned til et platå som krysses i retning av den store steinmuren og bananplantasjeveien. Det er litt ekkelt og løst ned til veien. Gå ned til bilveien og ned til Los Gigantes. Dette er en heftig tur med flott natur og fantastisk utsikt, men jeg vil likevel sterkt fraråde å gjennomføre den uten sikringsutstyr (bormaskin borebolter og tau) for bruk spesielt ved det partiet hvor en må balansere på kanten av vannrenna.

18.) Bestigning av "Kubben" og retur. 8 - 9 km. 3 til 4 timer. Godt synlig fra områdene nær sjøen i Los Gigantes er en stor "Steinkubbe" omtrent i høyde med "Hullet". Dersom en ikke vil friklate kubben må en ta med tau, sittesele, 4 øyemuttere for 10 mm. bolter, minst samme antall karabiner, og rapellbrems som kan ta dobbelt tau.

Gå Camino Rejal til der stien tar av til Guama (beskrevet over og merket med skilt). Gå opp stien til den bryter av til høyre (nordover). Herfra kan du se rett ned på Kubben. Følg ryggen utover til du står rett nedenfor Kubben. De første 2 meterne er friklatring, deretter brukes øyemutterne på de innborede ekspansjonsboltene som sikring med tau etter vanlige prinsipper. Det er 4 bolter på vei opp og én på toppen hvor det sitter øyemutter permanent. Gå til topps, slå ut med armene og bli tatt bilde av! Rappellèr ned på dobbelt tau. Ta med øyemutterne. Gå samme vei hjem igjen.

19.) Røret langs klippene, gjennom tunnel til bco. Mancha de los Diaz, ned røret, opp til nedre tunnel og hjem via klippestien. Antas ca. 10 km. 4 - 5 timer.

Røret langs klippene rett etter klippestien er synlig fra Los Gigantes og godt synlig fra båt. Røret er en forløper for vannrenna i klippestitunnelen, anlagt på 1930 tallet. Det var vel et forsøk på en enklere løsning enn den som senere ble laget. Det ble først brukt asbestbetongrør, som lett ble ødelagt av fallende stein. Dette røret ble derfor senere erstattet av et stålrør. Heller ikke dette tålte ras og steinsprang. På 1970 tallet ble derfor nåværende vannrenne laget.

Dersom en har mulighet for å få åpnet luken som stenger tilgangen til røret, eller greier å klatre utenom, har en tilgang til en meget spennende, krevende og luftig tur! Husk utstyr for rappellering, samt for forankring til rør! Den første delen av turen er nok den luftigste, så her gjelder det å konsentrere seg om det en driver med! Senere går en langs en skrånende grusbakke, inn i en kamin, på undersiden av en firkantet nisje, og gjennom noen krypetunneler. Det er et virkelig ekkelt sted; røret går helt inntil fjellet, men traseen for arbeiderne er lagt opp en bratt knøvl av "Mukkelfjell" - fjell som kan plukkes fra hverandre med bare hendene. Noen lange bolter var slått inn og et tynt rør til å holde seg i, festet til disse. Dette sviktet ved minimal belastning. Jeg tror at en løsning kan være å sikre seg med et tau til det store vannrøret som ser ut til å være ganske stabilt. Vel forbi denne utfordringen kommer en greit til en hylle hvor røret ligger beskyttet av et naturlig tak. På nordre enden av hylla svinger røret litt opp og inn i en tunnel. Denne har akkurat plass til røret og en person som kryper oppå. Ta med knebeskyttere! Tunnelen anslås til ca. 300 m. Fra den nordre enden går røret horisontalt noen meter før det går bratt nedover mot bunnen av bco. Mancha de los Diaz. Det er skjøter på rørene for hver meter og støpte fundamenter for hver 5. meter så det er relativt greit å klatre. Det kan være en ide å ha en tauslynge som sikring rundt røret. Et sted er en høy mur som røret opprinnelig hvilte på, delvis rast ut. Røret henger i luften på en strekning på 6 - 7 meter. Her må en rappellere ned ca.10 m. til foten av muren. Deretter klatres røret ned til bunnen. Følg tørt elveleie og stier opp til vannrenna, tunnelen og klippestien.

20.) Bestigning av "Risco Blanco." Tinden Risco Blanco er ikke veldig høy, toppen rager så vidt over 900 m., men den er svært iøynefallende. Godt synlig både fra bilveien mellom Tamaimo og Santiago de Teide, Camino Rejal og selvfølgelig alle høyereliggende stier i området. Den er i en lysebrun farge og skiller seg ut fra de svarte og grå omgivelsene. Den utgjør restene av et stort fjellstykke som ble presset opp av bakken grunnet vulkansk aktivitet. Den kan bestiges enten fra en turiststi, eller fra den hvite vannrenna. Sistnevnte gir mest klatring og er den som beskrives i det følgende. Ca. 12 km. tur - retur. 4 til 6 timer.

Gå Camino Rejal til Tamaimo tunnelen og igjennom denne. I nord enden, klatre opp til den hvite vannrenna. Her må en finne en fornuftig trasse selv. Alternativt kan en gå klippestien, klippestitunneen og sti opp Barranco Mancha de los Diaz, til stien krysser den hvite vannrenna.

Følg den hvite vannrenna vestover til foten av Risco Blanco. Anbefaler å begynne klatringen et kort stykke etter at den nordligste bukten på vannrenna er passert (der hvor oppstigningen til 800m. bandet begynner. beskrevet i tur 12). Finn et sted med fast fjell og lite vegetasjon og begynn bestigningen. Det er ikke mulig å gi en detaljert beskrivelse av ruta opp, her er den enkeltes evne til å finne en god rute opp som gjelder. Er en heldig vil en finne flere indikasjoner på at Guanchene har fulgt omtrent samme traseen og satt opp murer og trapper for å gjøre turen enklere. Etter en stund vil en komme til et smalt skar oppover til høyre (sydvestover). Dette følges opp til en egg og etterhvert til et lite platå rett nedenfor toppen. Her er murer etter Guanchene. Herfra må en traversere noenlunde horisontalt nordover til et lite skar i østeggen. Fra skaret er det bratt men grei klatring de siste 50 - 70 meterne til topps. Flott utsikt i alle retninger. Fra toppen er den enkleste veien ned nordvestover i retning av 800 m. bandet til turiststien. Stien følges opp til den gamle gården «Casa de los Quermados» hvor det tidvis bor noen, og videre mot Santiago de Teide, og Camino Rejal. Alternativt kan en ta stien på toppen av en rygg som går i retning av Tamaimo. Krevende sti som etter en stund kommer inn på stor offisiell sti. Denne kan også følges ned til Camino Rejal og til bake til Los Gigantes.

21.) Til barranco Masca og øvre Mascatunnel via sti ovenfor Mascavannrenna, "Øvre Mascasti." Tilbake via øvre Mascatunnel, den hvite vannrenna og 3 alternative avslutninger. Ca. 30 km. - 6 - 8 timer. Dette er en krevende tur fordi den tidvis er svært luftig. Til gjengjeld er den utrolig spektakulær og går i områder som foreløpig synes å være "Turistfri."

Gå til barranco Masca som beskrevet i tur nr. 9. Fortsett langs vannrenna til den brekker av og blir parallell med barrancoen. Rett etter kort tunnel, se etter steintrappen som tar av opp til høyre (sydover). Steintrappen er tydelig og følges ca. 20 m. opp til en kommer inn på relativt flat sti som sakte stiger innover barrancoen. Stien er grei, men luftig - omtrent som "klippestien. Etter ca. 30 min. Kommer en til et område med flere hyller og det kan være krevende å se hvor stien går. Her er det også en kam som svinger ut mot barrancoen. Ikke følg kammen utover (selv om det er stier, sannsynligvis geitetråkk, som går utover), men se etter sti som går over kammen. Oppe på kammen er også stien videre utydelig, men du skal innover til høyre (sydover). Så svinger stien igjen og går over og rundt nok en kam. Så passeres et område hvor vage dyrkningsterasser er synlig ovenfor stien (det forteller litt om hvilke områder Guanchene etablerte seg i for å få være i fred!). Stien blir tydeligere og så kommer en til et ganske heftig område. Et gjerde er bygget av agave stammer, kvist og netting over stien. En port som kan åpnes er surret fast med tau. Dette er sannsynligvis gjort for å begrense geitenes ferdsel. Gjerdet er trukket så langt ned i stupet under stien at selv geitene ikke kan klatre forbi det. Videre går stien på en delvis uthugget hylle inn til en den på ny svinger utover igjen. Underveis passeres en kort steinbro som virker solid nok, men som det snart blir synlig at hviler på noen gamle agavestokker! Jeg håper den er konstruert slik at steinene er selvbærende (kiler seg fast) når stokkene råtner bort! Så passeres noen gamle murer og noen korte grotter. En av grottene ser ut til å være menneskelaget og strekker seg innover rundt 20 m. En halv - mur stenger delvis inngangen. En del søppel, ølbokser, hermetikkbokser og plastflasker forteller at det har vært folk der i nyere tid. Nytt agavegjerde passeres og det går greit å følge stien videre. Vannrenna som har vært synlig hele tiden ser en ikke mere til, men husene i Masca kommer til syne og det gjør også turiststien. Stien er stort sett grei å finne og å gå. Største utfordring er vegetasjon med lave grener som skjuler stien og vanskeliggjør ferdselen. På et punkt ser en rett ned på den lille broen på turiststien. Her forgrener barrancoen seg. En arm går innover til høyre (sydover), og èn går rett frem. Stien følger barrancoen innover til høyre. Den går ytterligere noen hundre meter og en venter å finne en sti ned i barrancoen. Jeg har flere ganger lett etter denne uten å lykkes. Jeg har derfor gått ned til turiststien delvis ved siden av og delvis nede i et skar som leder rett ned til åpningen på øvre Mascatunnel. Dette er en kronglete trasse med busker, kaktuser og løse steiner. Øvre Mascatunnel følges over til barranco De Natero, hvor det er 2 alternativer: 1. Gå stien ned til vannrenna "Canal de Natero" og følge denne til nedre tunnel og klippestien tilbake til Los Gigantes. 2. Gå opp til den hvite vannrenna og gjennom tunnelen. Så har en 3 alternativer: 1. Følg den hvite vannrenna til neste tunnel og gjennom denne til Tamaimo og Camino Rejal. Camino Rejal følges ned til Los Gigantes. 2. Følg den hvite vannrenna til Tamaimotunnelen er synlig. Klatre ned til denne og følg den over til Camino Rejal og gå til Los Gigantes. 3. Følg tørt elveleie ned til stien i Barranco Mancha de los Diaz. Følg stien til nedre tunnel, igjennom til klippestien og tilbake til Los Gigantes.

Detaljert beskrivelse av våre turer

Del denne siden